TIDSLINJE 1914 - 1934

1914

9 September 1914 setter Valborg Mathiassen en liten gutt til verden på gården på Kjerringnes. Gutten er tredje i rekken av barn til Valborg og Hjalmar Marinius Mathiassen. Barnet får navnet Helge Waldemar Mathiassen. Fra før har Valborg og Hjalmar sønnene Randulv Johan (1910) og Agnar Mathias (1912, min farfar). Etter Helge ble Kristoffer Andreas født (1916).

Valborg Mathiassen

Min oldemor Valborg Mathiassen

Hjalmar Marinius Mathiassen

Min oldefar Hjalmar Marinius Mathiassen

Brødrene Mathiassen: Fra venstre, Kristoffer, Helge, Agnar og Randulf. Kan tenke meg at bildet er tatt 1918/1919

1928 - 14 år

Vi har funnet en karakterseddel fra 19 Mai 1928, da var Helge 14 år. Hans lærer var Nils Leithe. Nils var også min fars (Kjell) lærer på barneskolen etter krigen. Helge var flink på skolen, hadde særdeles god orden og flid i sakene sine.

1930 - 16 år

Spanskesyken herjer i bygda og Helge og Agnar blir smittet. De fleste som ble smittet døde da det ikke fantes noe legemiddel som kunne knekke bakterien, i tillegg var Spanskesyken ekstremt smittsomt. Valborg visste kjerringråd og kokte suppe av barnåler og einer, som hun ga guttene sine. I tillegg bar hun avføringen dems ned i fjæra og kastet det der. Dette forhindret smitten å spre seg til resten av familien.

 

Både Helge og Agnar ble friske uten varige mèn. Agnar fikk senere også tuberkolose som han også ble frisk fra. 

1934 - 20 år

Helge er myndig og går på Middelskole i Harstad. Han diskuterer mye med sin far om sin videre utdannelse. Krigsfaren henger tungt over Europa og hans far Hjalmar er meget bestemt på at han skal ta en millitær utdannelse. Hans yngste sønn Kristoffer får samme beskjed et par år senere og følger i Helge sine fotspor.

 

Helge søker seg samme år inn på Befalskolens forskole i Harstad.

 

 

PENGELOTTERI

Vi tar med en historie fra bygda, skrevet av min far Kjell Mathiassen. Den er ikke relevant til Helge sin side.

 

Min Morfar Arnt Pedersen var Maskinist på en båt som het LYKKEN, som fraktet Salt og Tørrfisk fra Nord Norge og leverte denne som regel i Bergen. Mannskapet om bord kom fra Sigerfjord og omegn, hvor flere var fra Kjerringnes. Deriblant var det en Matros med navn Emil Vollan, som hadde et lite hus på oversiden av utmarksgjerdet vårt. Emil og kona Eline hadde mange barn. På denne tiden var det vanskelig å få jobb så det var mangt et hus der måltidene måtte strekkes mye, slik var det også hos Emil og Eline.

 

En gang da LYKKEN lå og losset i Bergen gjorde Emil noe som skulle forandre flere familier. Emil tok mot til seg og kjøpte to lodder i Pengelotteriet, loddene kostet 50 øre stykket. LYKKEN losset ut og satte kursen nordover. Jo nærmere de kom Sigerfjorden jo vanskeligere var det for Emil å få sove når han tenkte på hvordan han skulle forklare til Eline at han hadde brukt ei krone til å kjøpe lodd for. Til slutt klarte han ikke mer og spurte andre ombord om noen kunne kjøpe det ene loddet av han, men ingen var interessert. Emil gikk da til Far og spurte om han kunne kjøpe det ene loddet. Far syntes synd i Emil og overtok et av loddene.

Trekningen i Pengelotteriet skjedde en gang i måneden og kom opp på lister som var satt opp på Posthusene rundt omkring. LYKKEN kom til Svolvær mener jeg, og Emils sprang i land for å sjekke trekningslistene. Han ble slått helt flat når han så at loddet som han hadde i hånden var et nummer unna toppgevinsten på Kr. 5000. Emil som var en skikkelig spreking hoppet over rekkene på båtene som lå fortøyd på Vågen for å se om Far hadde  nummeret til toppgevinsten. Far var ikke så interessert i kjøp av lodd og tok det hele med ro da Emil kom heseblesende om bord og bad om å få se på loddet som Far hadde kjøpt av han.
 

Det var riktig, han hadde nok en anelse den gode Emil. Topp-premien på kr. 5000, hadde Far vunnet på loddet som Emil solgte han. For Emil var dette et slag som han aldri riktig kom over, han satte i et hyl og stormet over dekket og ville hoppe over bord. Men andre av mannskapet klarte å stoppe han fra det, og far  gikk bort til Emil og sa «Du skal få 10% av gevinsten som er kr. 500.» Denne gesten reddet nok Emil fra å tørne helt og 500 kroner var mange penger den gang. Han berget sådan både sjel og sinn for kona Eline.

 

Far kjøpte halvparten av en fraktbåt som het « Hindø» den andre halvparten eide Karl Stavem fra Sigerfjord.