TIDSLINJE 1940

1940 - 26 år

JANUAR - SPEIDERSKOLEN
I Januar 1940 blir Helge tatt opp som elev ved Hærens Speiderskole på Kjeller og starter på det han tror vil bli en seks måneds lang utdannelse. Som Speider var man ikke pilot men som navnet tilsier, den som observerte og betjente flyets mitraløsen som fungerte som flyets forsvar. Selve opplæringen for å bli Speider besto i blandt annet observasjon, fotografering, skyting med mitraløse, radiosamband, morse og bombing.

På grunn av nøytralitetsvakt var alt av innkvartering for befal opptatt og de 15 speiderelevene ble innkvartert på vanlige kaserner.
Helge fikk sin første flytur i en Tiger Moth. Siden i kort og langvingede Fokker, som var Hærens standard speiderfly.

12 av elevene som ble tatt opp ved speiderskolen. Helge sitter med boken nede til venstre. Kåre J. Stenwig (med båtlue) kjente Helge fra Rekruttskolen på Setermoen. Han var også med på flukten til England med skøyta Rypa.
Kilde: Boken "Vi bombet Nazi Tyskland" foto Claus Bjørn

MARS/APRIL - NOE ER I GJÆRE
Påsken 1940 blandet en annen flydur seg inn i duren fra Moth- og Fokker motorene. Lyden kom høyt fra, men de så aldri noe fly. Senere viste deg seg at det var tyske rekognoseringsfly. Ingen ting ble gjort med overflygingene, men gutta tenkte nok sitt.

8. April hadde de fleste en følelse at noe snart skulle skje. 9. April ble Speiderne tørnet ut kl. 0400 og orientert om at det hadde vært kamper i Oslofjorden så de måtte være beredt til å rømme Kjeller på kort varsel. De møtte som vanlig i klasserommet kl. 0745 og alle spurte nok seg seg selv "vi er i krig og så må vi møte til morsetrening".  Ute på gårdsplassen ble mitraljøser stilt opp og bemannet med uerfarne flyelever og menige.
 

Helge var første mann til å starte morsetreningen denne dagen og i det han tok i nøkkelen kl.0755 smalt det. Den første bomben eksploderte på hangaren kjent som "100-meter'n". Det ble avfyrt 97 skudd med luftvernets kanoner og mer en 10 000 skudd fra Colt mitraljøsene. Disse fikk inn noe få treff på bombe- og transportflyene som senere prøvde å lande, men gjorde liten skade. Det ble organisert vaktlag på luftvernkanonene og mitraljøsene, så alle hadde sin tørn med å prøve å holde flyene unna flyplassen.

 

Ca. kl 1400 kom meldingen fra Forsvarsministeren at Oslo var overgitt, og at det også gjaldt Kjeller. Omtrent samtidig fikk de beskjed at Fokker flyene som vi hadde evakuert dagen i forveien til Øyeren var inntakte.

Speiderskolens Fokker avbildet på Øyeren 9. April 41. 

Fra fotosamlingen på Kjeller

Visst Fanden skal der skydes med Skarpt

Oberst Birger Eriksen, Oscarsborg, om morgenen 9. April

EVAKUERING TIL NORDRE OSEN
Sjef for flyskolen Rittmester Harald Normann var den eneste som så hva som kom til å skje og hadde lagt planer for en evakuering. Han ga ordre til flygerskolen om å evakuere til Nordre Osen på Rena, samt at Speiderskolen skulle følge etter med reservedeler, mannskap og utstyr. Natt til 10. April ble Speiderskolen stuet inn i en buss samt noen privatbiler og kom seg til Kongsvinger. På Nordre Osen ble flyene kamuflert og gjemt i skogkanten ved sjøen og vanlig militære rutiner ble gjeninnført. 11. April ble Elverum og Nybergsund bombet og de hørte godt drønnene fra bombeksplosjonene.

Samme natt var Kåre J. Stenwig vaktkommandør da en bilkortese ba om å slippe forbi sperringene uten å bli stoppet. I ettertid fikk de vite at det var Kongen med følge som passerte.

 

I kaoset som fulgte med det militære sammenbruddet i Sør-Norge, besluttet Rittmester Normann å evakuere flygerskolen til Sverige og at speiderskolen skulle følge med. Det var nok mange som satte et spørsmålstegn med akkurat denne beslutningen. Men ordre er en ordre og skolen forflyttet seg til Sverige. Var nok rart for Helge å komme til grensen hvor de møtte sivile som kom fra Sverige for å slåss mot tyskerne, så kom skolen i fullt militært mundur for å "rømme" til Sverige.

Etter en del om og men slo skolen leir ved Drevsjø, hvor de etter 3 dager fikk ordre fra Hærens Overkommando om å flytte til Tynset.

På Setnesmoen ble det satt opp en flyplass, men de ble bombet vekk derfra. Da tyskerne begynte å komme nordover over Tynset kom beskjeden at all motstand i Sør-Norge er oppgitt og at all militært mannskap skal dimmiteres. Alt utstyr ble levert inn på Røros.

 

Helge tok seg da nordover til Kristiansund, hvor han fikk plass på en skøyte som gikk nordover. Han kom seg til Finnsnes etter å ha bytte båt hele seks ganger. Deretter meldte Helge seg til tjeneste på Alapmoen i Bardufoss, hvor han var med på kampene mot tyskerne helt til Nord-Norge ble oppgitt 10 Juni 1940.


 

8 APRIL - KRISTOFFER MATHIASSEN

Helges bror Kristoffer gikk på underbefalsskolen i Harstad da krigen brøt ut. Kompaniet hadde forberedet seg til øvelse den 8. April og ble landsatt i Sjøvegan den 9. April. Befalskolen ble umiddelbart satt i sperrestillinger for å hindre tysk landgang.

11. April ble kompaniet sendt til Gratangen Turiststasjon for å drive oppholdene strid oppover Lapphaug og Fossbakken.

 

Kristoffer fortalte at kompaniet fikk sin første falne soldat etter at en av befalselevene hadde stilt seg  opp på en stein og blitt et perfekt mål for en tysk snikskytter. Kristoffer har i ettertid vist sine sønner denne steinen og episoden glemte han aldri. 

Kristoffer sittende på en fransk tanks mellom Bjerkvik og Narvik.
Merk den tyske hjelmen, som mest sannsynlig er et trofé etter at de jaget tyskerne mot Narvik.

10 JUNI 1940 - KAPITULASJON

Etter kapitulasjonen fikk Helge i oppdrag å samle inn opplysninger om tyskerne, hvor han etterhvert fikk jobb hos dem som kartegner på Bardufoss flyplass. Her var han til utpå høsten 1940, men han følte nok at det begynte å blir varmt rundt ørene. På den tiden var det mange som dro over til England for å fortsette kampen mot tyskerne. Helge ville fortsette og sloss mot tyskerne og startet planleggingen for å komme seg over til England med båt.

Aftenposten 10 Juni 1940. 

I det jeg tok i morsenøkkelen smalt det, den første

bomben traff "100-meter'n" 

Helge Mathisen - tyskerne bomber Kjeller