top of page

TIDSLINJE 1941

1941 - 27 Ã¥r

JANUAR - TIL ENGLAND I RYPA

15 Januar 1941 la han og 12 andre personer ut med skøyta Rypa fra Stokmarknes. Jeg vil ikke gÃ¥ sÃ¥ mye inn pÃ¥ denne overfarten da den er godt fortalt i boken til KÃ¥re J. Stenwig og flere avisutklipp (se pÃ¥ Kilder, Artikler og Bøker). Men noe bilder fra Sortlandsposten lÃ¥ner vi. Bildene er tatt av Arne Aagaard.

Helge Mathisen Rypa
Rypa

Helge titter ut av styrhuset                                          Skøyta Rypa
under overfarten til England

En av historiene til Helge som ikke står i noen av fortellingene om overfarten med Rypa, sier litt om hvor strabasiøs overfarten var. Underveis hadde de mye dårlig vær og et av problemene de hadde underveis var vann og dritt i dieselen, som forårsaket flere motorstopp. I et av tilfellene klarte de ikke å starte motoren uansett hvor mye de prøvde å sveive den i gang. Helge visste råd og de slo i stykker taket over motoren slik at de fikk festet en tamp i svinghjulet fra rommet over motoren. Der fikk Helge et skikkelig spenntak og fikk dratt i gang motoren igjen.

 

På forhånd hadde alle sammen avtalt med sine familier, at kom de velberget over til England skulle det sendes over radioen at "En hvit rype har landet". Gleden var stor hos familien når dette kom over eteren.

 

Etter å ha kommet velberget frem til Skottland fikk de hvile seg noen dager før de ble sendt til London med tog. Med seg på turen måtte de ha med seg fire politimenn som eskorte, da de enda ikke var sikkerhetsklarert.

 

 

DRAMA HJEMME PÅ GÅRDEN

Etter at Helge hadde kommet seg over til England begynte ryktene om turen å spre seg i bygda og tyskerne fikk til slutt nyss i hva som hadde skjedd. Tidlig en Januar morgen, rundt kl. 0400 kom en bil etterfulgt av en lastebil i full fart opp gårdsveien.

Lastebilen var full av tyske soldater og i bilen satt det en stram SS offiser med normannen og nazisten Kristen Ellingsen.

 

Tyskerne stormet inn i gårdshuset hvor alle ble dratt ut av sengene sine, barn som voksne. Alle fikk beskjed å få på seg klær og komme seg ut på gårdsplassen.

 

Ute på gårdsplassen sto SS offiseren med et skriv stemplet fra overkommandoen og stilet til oldemor Valborg, som eier av Kvile gård. Han leste det høyt mens Ellingsen oversatte.

 

Beskjeden var kort og sjokkerende: ..Valborg står i uskiftet bo, ..Helge står som eier (arvtager), for å hjelpe Helge og andre å rømme til England og for ikke å melde i fra til den tyske krigsmakten, er straffen at gården skal brennes til grunn. Soldatene begynte å hente ut bensinkanner fra lastebilen. Alle sto der lamslåtte og fikk ikke frem et ord. Etterhvert fikk oldemor Valborg summet seg til å fortelle at hun ikke var eier av gården og av den grunn ikke satt i uskiftet bo slik tyskerne hadde lest. Hun fortalte at den rette eier var hennes sønn Agnar. Tyskerene trodde ikke på dette, men etterhvert fikk farfar lov å gå inn å hente skjøtet.
 

Offiseren ble lang i maska da han fikk se skjøtet og forsto fort at de ikke lenger hadde belag for å utføre represaliene sine. Aksjonen ble avblåst og de hørte ikke mer om dette i løpet av krigen.

 

Valborg hadde sittet lenge i uskiftet bo etter at Hjalmar døde 1937. Mulig hun hadde fått bange anelser, så hun hadde overført gården til sin sønn Agnar kun noen måneder før aksjonen. Flaks var det også at tyskerne ikke tok seg en bedre titt på gården, da det fantes både radio og dokumenter som Helge hadde lagt igjen. På låven lå Helges motorsykkel gjemt i tørrhøyet sammen med noen våpen og ammunisjon. Senere når telen gikk gravde min farfar våpene og ammunisjonen ned i den gamle potetåkeren.

Kristen Ellingsen flyttet til Oslo etter krigen for å gjemme seg bort.

Kvile GÃ¥rd

Gårdsplassen til Kvile gård. Det hendte at Helge signerte med HMK. Helge Mathisen Kvile.

SLUTTEN AV JANUAR - LONDON

Vel uvitene om dramaet hjemme kom Helge seg til London hvor de ble booket inn på Russel Hotell. Det var lite å gjøre de første dagene så de drev litt dank i London. Etterhvert ble de sendt på engelskkurs, noe som de alle trengte. Hæren og marinen hadde hver sin stab hvor Helge, Stenwig og Furøy meldte seg for Major Øen som var sjef for Flyvåpenets stab. Det ble etterhvert bestemt at de som kom fra speiderskolen skulle inn i den tilsvarende men bare mer omfattende engelske skolen, som het Air Observer School. 

 

 

FEBRUAR - KOMMANDOSOLDAT

Det første Lofotraidet lå i planene og Kaptein Linge trengte soldater som var kjente i bla. Svolvær. Helge og Halvdan Furøy ble plukket ut av SOE for å være med på raidet.  Trening foregikk hos Kompani Linge, Aviemore i Skottland.  Treningen var tøff og displinen var beinhard, men Helge trivdes. På slutten av kurset ble det plassert små sprengladninger både her og der i treningsomerådet til soldatene, disse gikk av i tide og utide for at soldatene skulle bli vant til at det smalt. Helge fortalte at han hadde fått beskjed å ta med en sykkelpumpe som lå på bakken, i det han tok i pumpen smalt det. Det var hans lærdom for ettertiden, for å huske å sjekke om ting var underminert.

 

 

DET FØRSTE LOFOTRAIDEN - OPERASJON CLAYMORE (SVOLVÆRRAIDET)

4 Mars 1941

Etter kurset ble Helge og Furøy briefet av Kaptein Linge, de skulle få være med på det første Lofotraidet nærmere bestemt Svolvær. Men de kunne ikke dra i Flyvåpens uniform, så de fikk utlevert Marinens uniform. Det var nok ikke særlig populært og måtte kvitte seg med Flyvåpens uniform, men endelig skulle det bli noe action.
 

 

MØTE MED BROR RANDULF MATHIASSEN

Etter landgangen i Svolvær utspilte det seg en spesiell episode. Helges bror Randulf jobbet på den tiden som oppsynsmann og var tilfeldigvis i Svolvær under landgangen. Han hadde gått forbi en gruppe med soldater som sto ved et oljefat, den ene pratet en masse. Randulf tittet tilfeldigvis på han. Sjokket var stort når han så at det var Helge som sto der. Blikkene deres møttes og gleden var nok stor da de så hverandre. Men Randulf visste at om han gikk bort for å hilse på Helge kom det til å bli en sikkerhetsrisko for han selv senere. Det ble et kort nikk, for så å gå videre. Hele stedet var fullt av kjentfolk og ryktene sprer seg fort.

En av de 202 tyskerne som ble tatt til fange under raidet føres
ombord i en av båtene.

 

 

MARIT PEDERSEN BLIR AVHØRT AV SS

Det gikk som det måtte gå, ryktene om at Helge hadde vært i Svolvær under Lofotraidet kom tyskerne før øre etter at Marit (min farmors mor) hadde vært litt ivrig å fortelle til naboer at Helge hadde vært i Svolvær under raidet. Marit ble innkalt til avhør hos SS på Sortland. Hun var veldig nervøs ved oppmøtet og med som tolk hadde tyskerne fått med seg ordfører Kristen Ellingsen som vi tidligere har stiftet bekjentskap med. Kristen Ellingsen, som faktiskt var Marit sin onkel.

 

Marit hadde vært så nervøs at hun hadde fortalt hele sannheten under avhøret. Men blod er tykkere en vann, Ellingsen hadde tross sine nazi sympatier oversatt feil med vilje til SS Offiseren. Hun slapp unna med skrekken og var nok litt mer forsiktig hva hun sa resten av krigen.

 

 

HOS DEN NORSKE BRIGADEN I DUMFRIES

14 Mars - 26 April 1941

Etter Svolværraidet tilbringer Helge over en måned hos den norske brigaden i Dumfries. 13 Mars 1941 blir Helge ansatt i Flyvåpen og får utlevert Flyvåpens nye uniform. I denne perioden var Helge instruktør og trente rekrutter som skulle bli kommandosoldater.

 

 

AIR OBSERVER AND NAVIGATION SCHOOL, PRESTWICK

26 April - 8 Juli 1941

Endelig kom brevet fra "Air Observer School" om innkalling. Furøy, Mensen, Stenwig og Helge ble sent til Prestwick på det kurset som skulle bli det siste i England før skolen ble flyttet til Canada. I Juni blir Helge utnevnt til Fenrik.

 

Vel fremme ble de innkvartert hos et eldre ektepar som tok godt vare på dem. Det var en tøff oppgave Helge hadde gitt seg ut

på, selv engelskmenn slet med å holde følge. Vi kan jo forstille oss hvordan en normann med beskjedne engelskunnskaper hadde det. Det ble verre og verre etter som air observer kurset gikk, til slutt måtte Furøy og Helge kastet kortene og returnere til London, mens de andre gjennomførte kurset.

Elevene ved skolen får en gjennomgang av en av treningsflyene.
Bilde Kåre Stenswig bok "Vi bombet Nazi Tyskland"

 

 

"THE GRANGE" 

8 Juli - 15 November 1941

Etter å ha returnert til London får både Furøy og Helge seg jobb på "the Grange", Helge som Kaserneoffiser. Dette var godset til en rumensk oljekonge som stilte det til rådighet for nordmenn i eksil. Her var det rekruttskole og transittleir for nordmenn som ville sloss mot tyskerne. 

The Grange Per Peter Bugge Helge Mathisen

5 minutter og ei pipe på trappa til the Grange, sommeren 1941. Helge til høyre, mens personen til venstre for Helge er Per (Peter) Bugge som var med Rypa. Peter som var flyelev i Norge gikk rett til RAF etter ankomsten. Han tjenestegjorde senere i 604, 255 og 85 skvadronen. Han fløy Beaufighter og Mosquito. Legg merke til at Helge ikke har flyvingen. 

 

 

DET ANDRE LOFOTRAIDET - OPERASJON ANKLET

25 November 1941 - 21 Januar 1942

I November blir Helge plukket ut av Special Operations Executive (SOE) å delta i det andre Lofotraidet som hadde mål Reine og Moskenes. Operasjonen ble igangsatt som en avledningsmanøver for Måløyraidet. Helge måtte igjen skifte uniform til marinens. Han ble utnevnt til skipper på ei skøyte som sammen med syv andre skøyter skulle sabotere så mange fyrlykter som mulig oppover Norskekysten.

 

20 Desember passerte de Shetland hvor båtene ble overrasket av orkan. Kun to av de syv båtene klarte å ta seg videre nordover hvor de utrolig nok klarte å utførte oppdraget. Båtene var nå så ødelagt at mannskapet ble flyttet over til et troppeskip for transport tilbake til England.

 

Jeg syntes det var en tam oppgave Ã¥ sette en stridslysten normann til Ã¥ trene rekrutter

Helge Mathisen - Om tiden pÃ¥ "the Grange" 

 

 

bottom of page