HELGE MATHISEN

En av historiene til Helge som ikke står i noen av fortellingene om overfarten med Rypa, sier litt om hvor strabasiøs overfarten var. Underveis hadde de mye dårlig vær og et av problemene de hadde underveis var vann og dritt i dieselen, som forårsaket flere motorstopp. I et av tilfellene klarte de ikke å starte motoren uansett hvor mye de prøvde å sveive den i gang. Helge visste råd og de slo i stykker taket over motoren slik at de fikk festet en tamp i svinghjulet fra rommet over motoren. Der fikk Helge et skikkelig spenntak og fikk dratt i gang motoren igjen.

På forhånd hadde alle sammen avtalt med sine familier, at kom de velberget over til England skulle det sendes over radioen at "En hvit rype har landet". Gleden var stor hos familien når dette kom over eteren.

Etter å ha kommet velberget frem til Skottland fikk de hvile seg noen dager før de ble sendt til London med tog. Med seg på turen måtte de ha med seg fire politimenn som eskorte, da de enda ikke var sikkerhetsklarert.

DRAMA HJEMME PÅ GÅRDEN

Etter at Helge hadde kommet seg over til England begynte ryktene om turen å spre seg i bygda og tyskerne fikk til slutt nyss i hva som hadde skjedd. Tidlig en Januar morgen, rundt kl. 0400 kom en bil etterfulgt av en lastebil i full fart opp gårdsveien.

Lastebilen var full av tyske soldater og i bilen satt det en stram SS offiser med normannen og nazisten Kristen Ellingsen.

Tyskerne stormet inn i gårdshuset hvor alle ble dratt ut av sengene sine, barn som voksne. Alle fikk beskjed å få på seg klær og komme seg ut på gårdsplassen.

Ute på gårdsplassen sto SS offiseren med et skriv stemplet fra overkommandoen og stilet til oldemor Valborg, som eier av Kvile gård. Han leste det høyt mens Ellingsen oversatte.

Beskjeden var kort og sjokkerende: ..Valborg står i uskiftet bo, ..Helge står som eier (arvtager), for å hjelpe Helge og andre å rømme til England og for ikke å melde i fra til den tyske krigsmakten, er straffen at gården skal brennes til grunn. Soldatene begynte å hente ut bensinkanner fra lastebilen. Alle sto der lamslåtte og fikk ikke frem et ord. Etterhvert fikk oldemor Valborg summet seg til å fortelle at hun ikke var eier av gården og av den grunn ikke satt i uskiftet bo slik tyskerne hadde lest. Hun fortalte at den rette eier var hennes sønn Agnar. Tyskerene trodde ikke på dette, men etterhvert fikk farfar lov å gå inn å hente skjøtet.
 

Offiseren ble lang i maska da han fikk se skjøtet og forsto fort at de ikke lenger hadde belag for å utføre represaliene sine. Aksjonen ble avblåst og de hørte ikke mer om dette i løpet av krigen.

Valborg hadde sittet lenge i uskiftet bo etter at Hjalmar døde 1937. Mulig hun hadde fått bange anelser, så hun hadde overført gården til sin sønn Agnar kun noen måneder før aksjonen. Flaks var det også at tyskerne ikke tok seg en bedre titt på gården, da det fantes både radio og dokumenter som Helge hadde lagt igjen. På låven lå Helges motorsykkel gjemt i tørrhøyet sammen med noen våpen og ammunisjon. Senere når telen gikk gravde min farfar våpene og ammunisjonen ned i den gamle potetåkeren.

Kristen Ellingsen flyttet til Oslo etter krigen for å gjemme seg bort.