TIDSLINJE 1946 - 1949

FORNEBU FLYSTASJON

8 Januar til 13 Februar 1946

Helge er en kort periode ved Fornebu Flystasjon. Jeg tror at han har fått utsjekk på Norseman i denne perioden.

Fornebu Flystasjon ble i løpet av 1946 overlatt til sivil luftfart. 

 

 

BARDUFOSS FLYSTASJON

14 Februar til 1 April 1946

Så bærer det nordover til Bardufoss hvor han er i 6 uker. Helge har nok allerede nå fått vite at han har fått jobben som Stasjonssjef på Skattøra i Tromsø.

 

 

SKATTØRA SJØFLYSTASJON - TROMSØ

1 April 1946 til 1 Oktober 1949

Etter krigen overtok Flyforsvaret Skattøra for base for en og to motors sjøfly, for å drive overvåking og ambulanseflyging nordpå.

I tillegg utførte de postflyging til Svalbard og ishavstasjonene. Helge får nå jobb som stasjonsjef for Norseman skvadronen og flytter til Tromsø. Han er stasjonert her i 3 perioder fra 1946 til 1954.

 

Overgangen fra å fly Spitfire til å fly ambulanseoppdrag med Norseman var nok et skikkelig antiklimaks. Spesielt når jeg leser hvordan noen av disse ambulanseoppdragene var i dårlig vær, i det "hvite mørket" og med skydekket helt ned til havoverflaten.  I mange tilfeller måtte flyet "settes" på sjøen for å unngå å feilnavigere med fatal utvei. Deretter var det mange timer med baksing av flyet til Skattøra. Så er jeg overbevist at Helge hadde like høy stressfaktor her som i mange av sine operative oppdrag under krigen.

 

Det var nok ikke lett å temme en jagerflyger til å være "bussjåfør" på en Norseman med flottører. Helge tok nok sine flygende sidesprang både titt og ofte, og fløy nok Norseman'n enkelte ganger godt på grensen for hva den var konstruert for. Historiene som kommer fra Skattøra tiden bekrefter akkurat dette.

Skattøra Helge Mathisen Norseman R-AG

Gruppebilde fra Skattøra 1947 med R-AG i bakgrunnen. Helge som nr.4 fra venstre nede. 

Foto: Bård Helland 

A MAN'S GOT TO DO WHAT A MAN'S GOT TO DO #2 - BRYLLUP

Det går ikke lang tid før Helge treffer flotte Jorun Haugli (søster til Willy Haugli) i Tromsø. De innleder et forhold og 15 Februar 1947 gifter de seg.  På slutten av 30 årene hadde de stått på hver sin side av brua som går over Kjerringnes elven når den ble åpnet, men det var først i 1946 at skjebnen førte dem sammen.

 

Er et eller annet med Mathiassen/Mathisen og Tromsø jenter. Min far fant min mor i Tromsø, og jaggu måtte ikke undertegnede også til Tromsø for å finne sin store kjærlighet her i livet :-)

 

Jorunn Mathisen Helge Mathisen gift
Jorunn Mathisen Helge Mathisen gift

Bryllupsbildet til Jorunn og Helge. Flott par, ikke sant :-)

TIL SIGEFJORD I NORSEMAN

Når våren meldte sin ankomst på Kvile gård visste ungene at nå var det bare tidsspørsmål før Helge kom på flygende besøk. Han hadde som regel en low pass over gården før han landet, for deretter å ta flyet opp på stranden nedenfor Sukkertoppen. Min far fortalte at de fikk sitte på både flottørene og inne i flyet. På en av low passene sine over Kvile gård hadde han vært vel lavt, så jeg tar en tur i Helge sine sko for å fortelle denne historien:

 

Pratt & Whitney'n maler som ei katt, været er fantastisk og jeg er på et "treningsoppdrag" fra Skattøra til Sortland.  Idet jeg ser Sortland i det fjerne går det en djevel i meg. Bruttern (Agnar Mathiassen) sover jo middag i disse tider på Kvile gård. Jeg reduserer turtall, legger så flyet ned i Osvolldalen, lavt og helt opp imot Blåheia som jeg har vært på så mange ganger. Idet jeg brekker rundt Kollen gir jeg full gass og plasserer pipa på gårdshuset omtrent mellom flottørene. Kanskje vel lavt tenker jeg, idet skjærene fra reiret ved huset bokstavelig talt "spruter" rundt flyet. Heldigvis ble det ingen bird strike. Banker svakt styrbord og lander nedenfor Sukkertoppen, ungene er allerede fremme i det jeg tar land.

 

Bruttern som sov sin vanlige middagshvil fikk hjertet i halsen og bilder hadde ramlet fra veggen, men ungene på gården syntes det var hysterisk morsomt.

 

 

BYGDEFEST I SIGERFJOREN

Når Helge var tilbake på gården var det fast takst med fest på lokalene i Sigerfjord og omeng. Han måtte alltid opp på scenen et par ganger i løpet av kvelden for å fortelle historier fra krigen. Dette ble alltid godt mottat, med høy applaus fra de som var på festen.

 

Vi skal ikke legge under en stol at Helge led av posttraumatiske hendelser fra krigen. Han så nok mye fra krigens grusomme realitet. På den tid fantes det ingen hjelpeapparat for veteranene for å bearbeide opplevelsene. Det at han holdt disse hendelsene for seg selv gjorde nok heller ikke ting bedre. Alkohol var nok en bedøvende støttespiller når det sto på som værst. Han var titt og ofte i kjelleren på Kvile gård for å steame hjemmebrent. Det var under en av disse turene i kjelleren at Kristoffer som nyansatt lennsman, hadde kommet overraskende på han. Kristoffer hadde skjelt ut Helge til de grader og bedt han å skjerpe seg, for deretter å ødelegge hjemmebrentsapparatet. 

 

Etter dette hadde Helge tatt seg ordentlig sammen.

 

 

HAIKENDE SOLDAT

"Haikende soldat fra Tromsø til Skattøra"Kjenner du ikke Vesterålens store sønn, sa Mathisen til en soldat som ikke visste at det var stasjonssjefen han haiket med.

 

 

NOEN NORESMAN SOM VAR STASJONERT PÅ SKATTØRA

Skattøra Norseman R-AG

R-AG kom til Skattøra fra Bardufoss 21.05.1947. R-AG var stasjonert Skattøra til 1954

Skattøra Norseman R-AF

R-AF som jeg senere har stiftet bekjentskap med.

Norseman R-AF

R-AF som i fjor ble kjøpt av Luftfartsmuseumet i Bødo, nymalt i orginalfarger. Denne er spesiell for meg ,da jeg fikk lov

til å ta i stikka og fly den under en familietur vi hadde i 2015. Helge hadde nok mange timer i denne "damen".

R-AF kom til Skattøra 28.08.1946 og var der til 1959.

 

 

LOK (LUFTFORSVARETS OVERKOMMANDO) SJØFORSVARETS STABSSKOLE

10 Okotober 1949 til 15 Desember 1951

Helge beordres en kort periode som Ops. offiser ved Luftforsvarets Kommando Nord stab. Deretter er han elev ved LOK Sjøforsvarets Stabskole i 14 måneder. Hvorfor sjøforsvaret har jeg ingen anelse på, men det er det som står i hans militære rulleblad.