HELGE MATHISEN

Helge hadde nok litt ekstra "Mathiassen" i seg. Han var glad i fart og morro og tok bla. ikke nei for et nei i mange situasjoner i hans militære karrriere. Hans svigerinne Solveig Haugli var klar i sin tale da hun omtalte Helge. "Han var det jeg vil kalle et skikkelig mannfolk". Som leder var han markant, men også veldig populær blandt sine soldater.

 

Har var fargerik, godlynt, snill og glad i å skru. Oldemor Valborg sa alltid at er det noen som er flink å skru i familien så er det han Helge og hans nevø Kjell (min far). Han var frittalende og sa alltid sin mening uansett hvilken person og rang han snakket med. Flere i familien mener dette er en medårsak til at han ikke kom seg lengre en Major på karrierestigen.

​

Det er nå vi skulle ha hatt dagbøker, loggbøker, fotografier og fortellinger fra Helge, men dessverre så fortalte han lite om toktene sine. For oss så kan det kanskje høres uvirkelig ut å ikke fortelle om sine opplevelser, men om man setter seg i Helge "sine sko " så vil man nok forstå hvorfor. Disse gutta kunne sitte å drikke te på basen sin og i neste halv time kunne de bli skutt ned og drept over Frankrike. Presset de gikk igjennom må ha vært formidabel. Mange gode kamerater falt og det kunne like godt være en erfaren som en uerfaren pilot. 

De historiene som fortelles om her er alle fortalt av Helge i en eller annen form. Fjæra kan godt ha blitt høns underveis og jeg har prøvd så godt som mulig å sjekke dem på nettet og i ORB'ene. Men uansett så får man en pekepinne på hvordan en Spitfire pilot hadde det under andre verdenskrig, og ikke minst vi i familien vet mye mer om hans tjeneste i forsvaret enn at han kun fløy Spitfire og Norseman på Skattøra.

​